Skjelettet - tilværelsens harde fakta

En enkel og sikker vei til økt kroppsbevissthet er å bli bedre kjent med skjelettet. Dette er ikke Alexanderteknikk, men kan være veldig nyttig i prosessen med å lære teknikken.

Alle har et skjelett, om ikke i skapet, så i alle fall inni seg. Det er mest riktig å si at vi ER skjelettet. Vi er vant til å assosiere skjelettet med sykdom og død. Kanskje naturlig fordi vi først ser skjelettet når noen er død (og har vært død ganske lenge), men mye av skjelettet er levende materiale. Det er blant annet inni skjelettet de røde og hvite blodlegemene dannes.
Skjelettet er i endring hele tiden, og påvirkes av bruk. Men sammenlignet med muskelspenning forandrer det seg lite og er mye mer konkret og dermed praktisk nyttig å forholde seg til.

Du kan utnytte erfaringen om skjelettet ditt på fire måter:

1. Vite hvor leddene sitter og tillate bevegelse. Er du anspent vil det ofte innebære at du hemmer bevegelser som burde finne sted, ofte små bevegelser som hører med til større. Det å tillate bevegelse kan bety å la være å spenne seg. Å kunne la være å spenne seg er noe av det viktigste i Alexanderteknikken.

2. Bli kjent med hvordan tyngden overføres gjennom beinbygningen. Ofte kan vi bruke unødvendig spenning for å holde oss oppreist. Det kan bety at du bruker musklene til en jobb som skjelettet egentlig var ment å gjøre. Bevisshet om beinbygningen kan hjelpe deg til å slippe unødvendig spenning og la skjelettet gjøre sin del av jobben.

3. Være bevisst på lengde og avstander. Oppmerksomhet om avstand, lengde eller rom i kroppen kan hjelpe deg til å la være å bruke unødvendig spenning. For mye spenning gjør at du presser deg litt sammen. Bevissthet om lengde og rom kan gjøre at du slipper unødvendig spenning samtidig som du beholder tilstrekkelig muskeltonus.
Ekstra nyttig er bevissthet om kontaktpunkter med bakken (og ting du berører). Hjernen bruker denne informasjonen til å organisere balansen.

4. Korrigere kroppsoppfattelse som er et resultat av feil kroppsbruk. Uvaner gjør at du etterhvert vil oppfatte som riktig det som egentlig er feil. Unødvendige spenninger gjør at kroppsbildet du har kanskje ikke er helt riktig oppdatert. For eksempel kan nakken din være så anspent at du tror at leddet mellom hode og nakke er mye lengre ned enn det egentlig er. Eller du kan tro hofteleddet er ved hoftekammen fordi det er så mye spenning rundt selve hofteleddet (leddet mellom lårbein og bekken) at du bøyer ryggen i stedet.
Har du slike feiloppfatninger? Det er bare en måte å finne det ut - bli kjent med skjelettet ditt.

Sightseeing
Her er en rask rundtur i skjelettet ditt. Innkjøp av anatomi-bok eller plansje anbefales. Å lage enkle tegninger av deler av skjelettet kan være nyttig. Eventuelt kan du tegne først hvordan du tror formen er, og se om det stemmer med virkeligheten.

Hode-nakke-ledd. Det viktigst leddet i kroppen, for det er her hodet balanserer. Legg pekefingrene i gropene rett under ørene, rett bak kjeven og foran beinkulene som er bak ørene. Midt under hodet, mellom fingertuppene dine et sted, hviler hodet på to små leddflater. I disse leddene har du en liten nikkebevegelse. Gjør du en større bevegelse, eller snur hodet til siden, bruker du ledd lenger ned i nakken.
Legg merke til at leddene mellom hodet og ryggsøylen er omtrent i samme høyde som nederste kant av bakhodet og nesa di. Alt som er nedenfor leddet er nakke og hals, det som er foran er kjeve.

Kjeveledd og kjeve. Stikk fingrene i ørene og gjør tyggebevegelser. Leddene er like foran ørene. Følg formen av kjeven med fingrene. Legg spesielt merke til bakerste nederste hjørne. Mange tror kjeveleddet er der. Legg også merke til at overkjeven er en del av hodet og sitter fast.

Hoftekam og sitteknuter. Er henoldsvis øverst og nederst på bekken. Sitteknuter er nødvendig arbeidsredskap for alle som sitter på jobb. Sittknutene er formet omtrent som små meier som på en gjyngestol. Du har altså innebygget gjyngestol. Sitteknutene er beina som er inni rumpeballene, du kjenner dem lett om du sitter på hendene dine.

Hofteledd. Leddet der den kuleformede enden av lårbeinet ligger i ei lita skål i hoftebeinet. Kuleformen gjør at du kan gjøre sirkelbevegelse med beinet. Prøv deg fram og bruk god tid til å bli kjent med hofteleddet. Det ligger dypt, med mye muskler rundt som ofte er spente. Spenning rundt hofteleddene er årsak til svært mye ryggproblemer. Bli særlig bevisst på hva som er lårbein og hva som er sitteknute.

Kneledd. Legg merke til at kneskål og kneledd er to forskjellige ting. Selve leddet, der lår og legg møtes er lengre ned enn mange tror.

Ankel-ledd. Sitter ikke rett over hælen men litt lengre fram og altså over fotbuen. Frihet i ankel-ledd er viktig for at føttene har god kontakt med bakken og viktig for balansen.

Armledd. I armen har du fire ledd - håndledd, albue, skulderledd + leddet mellom kragebein og brystbein. Gjør store bevegelser med armen og kjenne med andre hånden at kragebeinet må bevege seg. Leddet mellom krage- og bryst-bein er hvor armen din er festet til kroppen. Det er ingen ledd bak på ryggen. Skulderbladet ligger bare og flyter. Hele skulderen din kan derfor være fin og myk og bevegelig i alle retninger.

Bruk tid til å bli kjent med de to beina i underarmen, radius og ulna, og finn ut hvordan de kan bevege seg i forhold til hverandre slik at underarmen kan roteres. Ulna utgjør selve albue-kulen og går til lillefingersiden av håndleddet. Hold noen fingre på ulna mens du roterer underarmen. Ulna er ganske stabil mens radius beveger seg i forhold til ulna. Rotasjon hemmes ofte av anspenthet fordi mange av musklene som beveger fingre og håndledd er festet nede ved albuen. Rotasjon i underarmen er ekstremt nyttig og del av veldig mange bevegelser du gjør i hverdagen. Prøv å legg merke til det, og nyt friheten det gir i hånd og fingre og resten av armen.

Håndledd. Hånden er mest festet til radius. På ulnar-siden (lillefingersiden) av håndleddet er det mye brusk. Derfor kan du bevege hånden ganske mye sideveis i håndleddet og bevege hånden i sirkler. (Men det er ikke et kule-ledd).

Tommel-ledd. Finn alle tre ledd i tommelen. Det innerste, nærmest håndleddet, er sadel-formet og gjør at du kan plassere tuppen av tommelen mot hvilken som helst av de andre fingertuppene. Uten dette leddet hadde du vært omtrent så fingernem som en bavian. Unngå mest mulig å holde musklene rundt dette leddet spent. Det er vanligvis unødvendig og hemmer bevegeligheten til de andre fingrene. NB Tommelens plass er ikke i samme plan som fingrene, da er den anspent.

Fingerledd. De nederste strekene på fingrene på innsiden av hånden er ikke hvor leddet er. Sett en fingertupp på en av strekene og beveg fingeren. Du vil merke at leddet er lengre ned, mer inni hånden. Snu hånden og se på knokeleddet på baksiden og forsøk å finne hvor du kan kjenne leddet i håndflaten.
Legg også merke til at håndflaten består av flere bein som er litt bevegelige i forhold til hverandre. Det er muskler mellom disse beina (som beveger fingrene mot hverandre og fra hverandre). Bruker du hånden avspent kan håndflaten være myk og bred.

Oppdatering
Når du oppdager nye ting ved hvordan kroppen din henger sammen, ta den nye forestillingen med i oppmerksomeheten når du er i bevegelse. Når du beveger deg gjør hjernen et stort arbeide med å planlegege bevegelsene. Den nye informasjonen blir tatt med i planleggingen og integrert i kroppsoppfattelsen. Det blir ikke bare noe du vet, men noe du er.

Til toppen av siden

tilbake til
Tips og artikler