Alexanderteknikk-lærer
Halvard Heggdal
C.J. Hambros plass 7, Oslo
Alexanderteknikk og sykling


Alexanderteknikk

Undervisningen

Timebestilling

Halvard Heggdal

blogg

Tips & artikler

Litteratur

Lenker

Forsiden

Denne artikkelen egner seg best for de som allerede tar timer i Alexanderteknikk.

Å
sykle gir en fin anledning til å bli mer bevisst på hvordan du bruker deg selv og hvordan kroppen henger sammen.

Hofter, knær, ankler og bekken
Når du sitter på en sykkel og trår beveger du beina uten at du har vekten av hele kroppen på føttene. Det gjør at leddene i beina kan være friere. Du kan tenke på å tillate bevegelse i hofter, ankler og knær.
Når du sitter på et sykkelsete er det bare sitteknutene du sitter på. Det gir en sjelden mulighet til å bli bevisst akkurat de delene av skjelettet. La bekkenet hvile på setet og observer bevegelsene i hofteleddene på hver side. Kanskje kan du bli mer kjent med hvor hofteleddene dine er? Mellom sitteknutene og knærne er det mange store muskler. Tenk på å la knærne slippe forover når du sykler slik at muskelspenningen går den rette veien. Du kan se mange som sykler bruker kraften feil slik at de drar beina opp mot seg, og overkroppen ned mot knærne.
La føttene hvile på pedalene. Det medvirker også til at kreftene går ned i pedalene og at du ikke holder unødvendig på vekten av beina. Kanskje kan du slippe foten ned på pedalen slik at ankelleddet kan være ledigere? Tenk ikke bare på den foten som går ned, men også på den som ligger på pedalen på vei oppover. Det er fristende å dra det beinet til seg. La foten slippe ned og kneet forover.

Sittestilling
Når du sykler sitter du vanligvis mer eller mindre lent forover. En sykkel der du sitter oppreist gjør det lettere for nakken, men øker luftmotstanden. Sitter du lent forover kan du sykle fortere, men det er en større utfordring å la nakken være fri fordi du trenger høyere spenning i nakke og rygg. Noen (få) Alexanderlærere synes dette er uheldig, men jeg mener det ikke er noe problem. Alexanderteknikken handler tross alt om å bruke kroppen best mulig uansett posisjon.
Løsningen er å la nakken være fri slik at hodet er fritt til å følge øynene. Aller viktigst er å la det øverste leddet være fritt, der hodet hviler på ryggsøylen. Resten av nakkevirvlene vil kurve seg mykt og naturlig uten at hodet presser ned på nakkevirvlene. Du kan hjelpe å tenke at hodet slipper opp fra toppen av nakken. Samtidig slipper sitteknutene ned på setet og du kan la hele ryggsøylen være lang - avgjørende for bevegelsen til bein og armer.

Armer
Å sykle ligner litt på det å krabbe. Du bruker armene også. Noen ganger kan du la hendene hvile lett på styret. La ikke mer enn vekten av hendene hvile på styret slik at håndledd, albuer og skuldre kan være avspent. Mer av vekten din vil hvile på setet og pedalene og du vil kanskje kunne trå mer effektivt.
Andre ganger må du bruke armene mer aktivt, som for eksempel hvis du sykler oppoverbakke. Tenk på at å sykle er som å krabbe. Ikke dra hendene til deg men send dem ned i styret. Du kan utnytte vekten av overkroppen.
Hvis du virkelig trår til står du på pedalene og drar samtidig vekselvis med en hånd i styret for å kunne bruke enda mer kraft nedover. Nå er det viktig å tenke lang og bred rygg og slippe hodet fra bekkenet. Slik unngår du at du samtidig drar nakke og skulder ned mot styret. Du kan også tenke på lengden fra den ene hånda til den andre slik at du bevarer bredden mellom skuldrene.

Observer
Se på andre som sykler. Bruker de unødvendig spenning? Er de stive i nakken? Lar de kroppen vagge fra side til side? Er nakken kollapset og armene stive? Kan du kjenne igjen noe du gjør selv?
Ser du noen som er myke og har god balanse? Kanskje barn som sykler?

Ta timer
I en Alexandertime jobber vi mye med det å sette seg og reise seg. Vi bruker også aktiviteter som å gå, bøye seg ned, bære,  løfte og krabbe. Hensikten er optimal organisering av muskel-skjelett-systemet. Aspekter ved alle aktiviteter kan relateres til det å sykle.


Til toppen av siden

Tilbake til
Tips & artikler