Alexanderteknikken er uløselig (og på godt og vondt vil noen si) knyttet til Frederick Matthias Alexander. Her er en kort historie om hans liv.
Frederick Matthias Alexander ble født 20. januar 1869 nær Wynyard, Tasmania. Han var etterkommer etter straffanger som ble landsforvist fra England. Som barn var han veldig nysgjerrig og ble ifølge ham selv tatt ut av skolen fordi han stilte for mange spørsmål. I stedet fikk han kveldsundervisning av læreren som gav ham interessen for Shakespeare.
Som 17-åring flyttet Alexander til gruvebyen Waratha for å tjene penger. Han jobbet som kontorassistent og var med i en amatørteatergruppe på kveldene. Etter tre år flyttet han videre til Melbourne. I Melbourne hadde han flere ulike jobber mens han på fritiden ivrig studerte drama og stemmebruk. Alexander hadde veldig lyst til å bli profesjonell skuespiller, men fikk etter hvert et problem: han ble hes under forestillingene.
Før en viktig forestilling rådet legen ham til å hvile stemmen så mye som mulig i to uker. Men da kvelden kom ble han mer og mer hes og hadde til slutt knapt stemme igjen. Alexander gikk tilbake til legen. «Stemmen hadde vært bra før forestillingen», sa han, «det må være noe jeg gjorde under forestillingen som gjorde at jeg mister stemmen». Legen var enig, men kunne ikke hjelpe ham siden det naturlig nok var utenfor hans område.
Heller ikke fra sang- og stemmepedagoger fikk han råd som hjalp. Alexander innså at han måtte finne ut av problemene selv. Han begynte å observere seg selv i speil mens han brukte stemmen. Ganske snart oppdaget han uvaner som påvirket stemmen negativt. Da han så smått begynte å overvinne uvanene ble stemmen bedre. Det var begynnelsen til Alexanderteknikken, rundt 1892.
Etter hvert utviklet han en framgangsmåte for å overvinne uvaner generelt, og en metode for å undervise ferdigheten til andre. Det tok mange år før metoden ble utviklet til det vi i dag kaller Alexanderteknikk, og han var sterkt påvirket av idéer i samtiden.
I 1894 dro Alexander på turne i Tasmania og i 1895 til New Zealand og hadde stor suksess med forestillinger hvor han deklamerte dikt og dramatiske tekster. Mellom forestillingene underviste han i stemmebruk. «Mitt system» eller «min metode» kalte han det, men på dette tidspunktet underviste han i stemmebruk og ikke Alexanderteknikk. Tilbake i Australia underviste han og jobbet som skuespiller, først i Melbourne og fra 1900 i Sydney.
I Sydney ble han kjent med flere leger som fattet interesse for arbeidet hans, særlig relatert til pust og tuberkulose. Oppmuntret av dem bestemte han seg for å dra til London.
Alexander kom til London i 1904. Han fikk ganske snart innpass i teatermiljøet og hadde mange kjente skuespillere som elever. Også leger sendte pasienter til ham. Gradvis gikk arbeidet over fra stemmebruk og pust til rehabilitering og helse generelt.
Han tok seg godt betalt og krevde at elever kom hver dag i flere uker, noe som antagelig bidro til raske endringer. Fra 1914 til 1924 arbeidet Alexander deler av året i USA hvor han blant andre møtte filosofen John Dewey. Blant andre kjente elever var George Bernard Shaw og Aldous Huxley.
I 1931 åpnet den første lærerutdanningen i Alexanderteknikk. Noen år tidligere var det også etablert en liten skole for barn hvor teknikken var integrert i undervisningen. Under andre verdenskrig ble skolen evakuert til USA, og Alexander fulgte med. Etter krigen var han tilbake i London og startet opp utdanningen der igjen.
I 1943 ble Alexander utsatt for en artikkel som beskyldte ham for kvakksalveri. Han vant rettssaken, men dommeren påpekte at han overdrev helsepåstander. Samtidig fikk Alexander hjerneslag og lammelser, men trente seg opp igjen med stor selvdisiplin.
Etter slaget ble Alexander svakere, men hans bruk av hendene ble sagt å være stadig mer finstemt. Utdanningen ble overtatt av Walter Carrington, men Alexander fortsatte å undervise nesten til han døde 10. oktober 1955, 86 år gammel.
Han skrev fire bøker. Mest kjent er «The Use of the Self» hvor han beskriver prosessen med å utvikle teknikken. Vil du vite mer anbefales biografien til Michael Bloch: FM, The Life of Frederick Matthias Alexander.