| Alexanderteknikk-lærer Halvard Heggdal C.J. Hambros plass 7, Oslo |
Stiv nakke |
||
| Alexanderteknikk |
Svært mange sliter
med stiv nakke og spenningshodepine. Det er i de fleste tilfeller helt
unødvendig. LIvet har alltid utfordringer på lur,
så stress vil alltid forekomme. Men hadde Alexanderteknikken
vært alment kjent hadde ikke så mange latt
spenningene sette seg i kroppen. Stress Alexanderteknikken skjerper den proprioseptive sansen, kroppssansen. Det gjør deg mer oppmerksom på hvordan du reagerer på impulser både innenfra og utenfra. Med den økte oppmerksomheten får du en mulighet til å velge hvordan du vil reagere, og om du vil reagere. Ofte er det å ikke reagere det smarteste, og i alle fall ikke å reagere med en gang. Du har alltid noen brøkdeler av et sekund, så lenge det ikke er fare for at du blir kjørt ned av trikken. Dermed kan du sette en fot i døra mellom stimulus og respons. Du kan la være å reagere med å stramme i nakken. Nakkemuskler Jeg leste et sted, jeg tror det var et kinesisk ordtak, at nakken alltid er den stiveste delen av kroppen. Det er mulig det er slik. I alle fall er nakkemusklene blant de musklene som reagerer raskest hvis du blir overrasket av en sterk lyd slik at du farer sammen. Det ligner litt på hvordan vi reagerer på stress, men da har vi som sagt mye bedre tid. I en stress-situasjon vil spenningen øke, det kan ikke unngås, men det er fullt mulig å la være å spenne seg så mye. Det kan gjøre en stor forskjell. I Alexanderteknikken ser vi ikke musklene i nakken som et problem, men som et middel til løsning. Det som skjer i nakken har nemlig innvirkning på hva som skjer i resten av kroppen, og det bruker vi aktivt i Alexanderteknikken. For å forstå det må du vite mer om hvordan hodebalansen din fungerer. Hodebalanse Du må alltid ha noe spenning i nakken for å balansere hodet. Et hode veier 4-5 kilo, og tyngdepunktet ligger foran leddet som forbinder hode og nakke. Hvis du slapper helt av i nakkemusklene, faller hodet forover, som når du sovner i sittende stilling. Selvfølgelig kan du legge hodet bakover og dermed få hodets tyngdepunkt rett over hode-nakkeleddet, men da synker du sammen i kroppen. Vekten av det foroverbalanserte hodet er nemlig med på å aktivere den dype muskulaturen langs ryggsøylen ved veldig forsiktig å strekke i den. Denne muskulaturen holder deg oppe. Hodebalansen er del av det vi kan kalle "antigravitasjons-systemet". Hode-nakke-balansen fungerer også som et slags sanseorgan. De dype musklene i nakken er blant de mest følsomme i kroppen. De er fulle av små følere som registrerer spenning og strekk. De registrerer hver minste bevegelse av hodet. Sanseinformasjon fra nakkemusklene kombineres med informasjon fra balanseorganene i det indre øret, og fra øynene. Disse nervesignalene brukes til å justere spenningsnivå og fordeling av muskelspenning. En stiv nakke hemmer justeringen, og dermed koordinasjonen av resten av kroppen. Heldigvis er det slik at hvis du lar hodet balansere friere, det vil si hvis du har et minimum av spenning i nakken og samtidig lar hodet være oppreist, vil kroppsbalanse og bevegelser fungere bedre. Den mekanismen er det vi utnytter i Alexanderteknikken. Målet er ikke en "korrekt posisjon" for hodet, den finnes ikke, men et dynamisk forhold mellom hodet, nakkemuskulatur og ryggsøyle. Det kaller vi en "fri nakke". Fri nakke Noe av det første du begynner å lære i en Alexandertime er å la være å forstyrre hodebalansen. Et direkte resultat vil være friere nakke med mindre statisk spenning. Det vil også hjelpe mot spenning i skuldrene og mot spenningshodepine. Til toppen av siden Tilbake til |