Alexanderteknikk-lærer
Halvard Heggdal
C.J. Hambros plass 7, Oslo
Frederick Matthias Alexander


Alexanderteknikk

Undervisningen

Timebestilling

Halvard Heggdal

blogg

Tips & artikler

Litteratur

Lenker

Forsiden

Alexanderteknikken er uløselig (og på godt og vondt vil noen si) knyttet til Frederick Matthias Alexander. Her er en kort historie om hans liv.

Frederick Matthias Alexander
Frederick Matthias Alexander ble født 20. januar 1869 nær Wynyard, Tasmania. Han var etterkommer etter straffanger som ble landsforvist fra England.
Som barn var han veldig nysgjerrig og ble ifølge ham selv tatt ut av skolen fordi han stilte for mange spørsmål. I stedet fikk han kveldsundervisning av læreren som gav ham interessen for Shakespeare.

Tidlig karriere
Som 17-åring flyttet Alexander til gruvebyen Waratha for å tjene penger. Han jobbet som kontorassistent og var med i en amatørteatergruppe på kveldene. Etter tre år flyttet han videre til Melbourne. I Melbourne hadde han flere ulike jobber mens han på fritiden ivrig studerte drama og stemmebruk. Alexander hadde veldig lyst til å bli profesjonell skuespiller, men fikk etter hvert et problem: han var plaget av at han ble hes under forestillingene.

Før en viktig forestilling rådet legen ham til å hvile stemmen så mye som mulig i to uker. Men da kvelden kom og forestillingen var i gang ble han mer og mer hes og hadde til slutt knapt stemme igjen.
Alexander gikk tilbake til legen. «Stemmen hadde vært bra før forestillingen», sa Alexander, «det må være noe jeg gjorde under forestillingen som gjorde at jeg mister stemmen». Legen var enig, men kunne ikke hjelpe ham siden det naturlig nok var utenfor hans område.

Alexanderteknikken
Heller ikke fra sang- og stemmepedagoger fikk han råd som hjalp i særlig grad. Alexander innså at han måtte finne ut av problemene selv. Han begynte å observere seg selv i speil mens han brukte stemmen. Ganske snart oppdaget han uvaner som påvirket stemmen negativt. Da han så smått begynte å overvinne uvanene ble stemmen bedre. Det var begynnelsen til Alexanderteknikken. Vi vet ikke helt når dette skjedde, antagelig var det rundt 1892.

Etterhvert utviklet han en framgangsmåte for å overvinne uvaner generelt, og en metode for å undervise ferdigheten til andre. Man får i bøker ofte inntrykk av at Alexander hadde teknikken fiks ferdig da han begynte å undervise, men det gikk mange år før hans metode var utviklet til det som i dag kalles Alexanderteknikk. Man kan også få inntrykk av at han fant alt ut på egen hånd, men han var sterkt påvirket av idéer i samtiden.

Skuespiller og stemmepedagog
I 1894 dro Alexander på turne i Tasmania og i 1895 til New Zealand og hadde stor suksess med sine forestillinger hvor han deklamerte dikt og dramatiske tekster, noe som var svært populært den gangen. Mellom forestillingene underviste han i stemmebruk. «Mitt system» eller «min metode» kalte han det, men det han underviste på dette tidspunktet var stemmebruk og ikke Alexanderteknikk. Antagelig bygget han på allerede eksisterende metoder, men med spesielt fokus på å avlære uvaner.

Tilbake i Australia underviste han og jobbet som skuespiller, først i Melbourne og fra 1900 i Sydney. For en tid hadde han planer om å starte «The Sydney Dramatic and Operatic Conservatorium», men det ser ikke ut til at dette ble noe av. I Sydney ble han kjent med flere leger som fattet interesse for arbeidet hans. På denne tiden var tuberkulose en alvorlig sykdom. Opphold på kuranstalt hvor man fikk god pleie og mye frisk luft var regnet som viktig i bekjempelsen. Alexander mente han kunne være til hjelp med sin metode som avlærte uvaner som hemmet pusten. Oppmuntret av legene bestemte Alexander seg for å dra til London.

London og USA
Alexander kom til London i 1904. Han fikk ganske snart innpass i teatermiljøet og hadde mange kjente skuespillere som elever. Samtidig ble han også her kjent med leger som sendte pasienter til ham. Gradvis gikk hans arbeide over fra å dreie seg om stemmebruk og pust, til rehabilitering og helse generelt.

Alexander tok seg godt betalt for sine tjenester, og bortsett fra skuespillere kom klientellet først og fremst fra øvre samfunnslag. Han krevde at elever kom til ham hver dag i flere uker før timene ble trappet ned. På den måten kunne han antagelig oppnå bemerkelsesverdige endringer på kort tid.

Fra 1914 til 1924 arbeidet Alexander deler av året i USA hvor han blant andre møtte filosofen John Dewey. De hadde stor gjensidig innflytelse på hverandre. Dewey var sterkt involvert i utformingen av en av Alexanders bøker (Constructive Conscious Control).

Blant andre kjente personer som var elever av Alexander i mellomkrigstiden var forfatterne George Bernhard Shaw og Aldous Huxley.

Utdanning av lærere
Av sine tilhengere ble Alexander omsider overtalt til å utdanne lærere i teknikken. I 1931 åpnet den første utdanningen, som var treårig den gang som nå.
Noen år tidligere ble en liten skole for barn etablert hvor Alexanderteknikk var integrert i undervisningen. Da andre verdenskrig brøt ut ble skolen evakuert til USA og Alexander fulgte med. Mange av Alexanders studenter og nyutdannede lærere ble kalt ut i krigstjeneste. Det ble utdannet lærere også i USA, men da krigen var over var Alexander tilbake i London og startet opp igjen lærerutdanningen der.

Rettsak og hjerneslag
I 1943 publiserte et sør-afrikansk tidsskrift en artikkel som beskyldte Alexander for kvakksalveri. Alexander gikk til sak og fikk erstatning, men dommeren påpekte at Alexander kom med overdrevne påstander om helseeffekt. Det var på denne tiden Alexander fikk hjerneslag og fikk for en stund lammelser. Det sies at han med sedvanlig stahet og selvdisiplin trente seg opp igjen på egenhånd.

Siste leveår
Etter å hatt slag og ettersom han ble eldre ble Alexander svakere, og det blir sagt at hans bruk av hendene samtidig ble stadig mer finstemt. Utdanningen av lærere ble etterhvert tatt over av hans assistent Walter Carrington, men Alexander fortsatt å gi timer. Han fortsatte å undervise til innen en uke før han døde, den 10. oktober 1955, 86 år gammel.

Alexander skrev fire bøker. Mest kjent er «The Use of the Self» hvor han i første kapittel gir en beskrivelse av den gradvise prosessen med å utvikle teknikken.

Federick Matthias Alexander var mer fargerik, kompleks og kontroversiell enn du kan få inntrykk av gjennom denne korte historien. Vil du vite mer om personen Alexander anbefaler jeg biografien til Michael Bloch: FM, The Life of Frederick Matthias Alexander.

Til toppen av siden

Tilbake til
Tips & artikler